Bomagasinet Skien BBL
Solceller
Fem boliger i Lin­de­mans hjørne er lev­ert sol­celler. Det blir trolig van­ligere framover. Foto: Erik Waldemarsen

Interessen for solceller har eksplodert

– Vi får mange hen­ven­delser om sol­celler om dagen. Borettsla­genes inter­esse har eksplodert, forteller led­er nybygg og tekniske tjen­ester hos SBBL, Sven Yngve Larsen.

Den økte interessen har selvfølgelig sammenheng med at energiprisene for tiden er uvanlig høye.

– Vi har gjort en del beregninger og ser at det er økonomi i solcelleprosjekter nå. I Lindemans hjørne har vi nylig levert fem boliger med solceller, forteller Larsen. Han er ganske sikker på at interessen for slike løsninger vil øke framover.

Bovieran planlegges med solceller for levering av energi til fellesanlegget. Oppvarmingen skjer ved fjernvarme, men det er en del vifter, pumper og annet utstyr som kan kjøres med strøm fra solceller.

Støtte fra Enova

– Mange borettslag er gamle, og strømforbruket er høyt. Da kan det være aktuelt å satse på solceller i forbindelse med at boligene oppgraderes, spesielt om takkonstruksjonen skal utbedres.

Borettslag kan søke Enova om økonomisk støtte til utredning av lønnsomheten i å satse på et solcelleanlegg. Hvor stor støtten er, avhenger av antall boenheter i borettslaget. Enova kan også gi støtte til bygging av anlegget.

Støtte til borettslagene
Borettslag kan søke Eno­va om økonomisk støtte til utred­ning av lønn­somheten i å satse på et sol­cel­lean­legg, forteller led­er for nybygg og tekniske tjen­ester i SBBL, Sven Yngve Larsen.

Rekkehus

– I borettslag med rekkehus der beboerne «eier» eget tak, kan den enkelte installere sitt eget solcelleanlegg. Da kan vi hjelpe borettslag med å utarbeide nødvendige bestemmelser rundt slike løsninger. Det er viktig å ha klare regler for ansvaret for drift og vedlikehold av anleggene. Vi legger mest mulig ansvar hos andelseieren, slik at en ikke risikerer at det blir merkostnader for naboene.

Endring av loven

Om et borettslag etablerer et solcelleanlegg til eget bruk, det vil si for energiforsyning til fellesanlegg, er det uproblematisk. Men om borettslaget skal levere energi til medlemmene, er det problematisk. Da blir borettslaget en strømleverandør til hver enkelt beboer på linje med kraftselskapene, og det er ikke lov nå.

– Vi venter på en avklaring i borettslagsloven. Lovteksten er ute på høring nå, og den prosessen kan åpne for at borettslag kan bygge solcelleanlegg, som leverer strøm til hver enkelt boenhet. En eventuell lovendring kan også avklare bruken av felles solcelleanlegg til lading av elbiler.

– Energilevering til felles forbruk er problemfritt. Men nå ser vi på muligheten for å levere strøm til boenhetene. Det åpner helt nye muligheter, og vi håper at loven endres slik at det blir lovlig.

SBBLs tekniske avdeling hjelper borettslagene med juridiske og tekniske spørsmål knyttet til prosessene rundt etableringen av solcelleanlegg. Først gjøres det en utredning, og så skal det bygges. – I noen tilfeller gjør vi denne jobben selv, og i andre tilfeller finner vi fram til riktig konsulenthjelp, sier Larsen. – Og akkurat nå er vi nøye med å fortelle borettslagene at om de ønsker å levere strøm til hver enkelt beboer, må de vente til den nye loven er kommet på plass.

Boligsel­skap kan slippe avgift på egen­pro­dusert solstrøm

Borettslag og sameier betaler elavgift og net­tleie på egen­pro­dusert strøm fra sol­cel­lean­legget på taket. Nå foreslår Reg­jerin­gen at borettslag og sameier skal få avgifts­fritak og med det like regler som småhus og nærings­bygg har hatt hele tiden. 

– Dette er en seier for mer ren sol­strøm og for lan­dets borettslag og sameier, som NBBL har job­bet med lenge. Når elavgiften og net­tleien for egen­pro­dusert solen­er­gi fjernes, øker lønn­somheten for slike tiltak folk selv finan­sier­er med 45 øre/​kWt. Det er bety­delig, sier adm.dir. Bård Folke Fredrik­sen i NBBL

Mange av tak­ene til lan­dets 900.000 boliger i borettslag og sameier egn­er seg for sol­strøm­pro­duk­sjon. Likev­el har sol­celler på borettslag og sameier til nå har vært lite benyt­tet. Med departe­mentets hørings­forslag vil bety­delige hin­der bli borte. 

(Hørings­fris­ten var 30. september) 

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.