Bærekraftsmål for vedlikehold

– I programmet ser vi på byggene våre og borettslagene våre i et bærekraftperspektiv. Vi analyserer bomiljø, økonomi, energiforbruk, vedlikehold og en rekke andre parametere. Etter at vi har gjennomført tilstandsvurderinger, så kommer vi med anbefalte tiltak. Oftest gjelder det tekniske tiltak, utdyper prosjektlederen.

Om et borettslag skal bytte kledning, blir anbefalingen ofte å tilleggs-isolere. Det er relativt rimelig når veggen allerede er åpnet. Ser en på det tiltaket i et bærekraftperspektiv, er det bra for planeten, økonomien og beboerne.

Langvannskåsa viser til et regneeksempel for en korsdelt firemannsbolig, som det er mange av i vårt område. I et regnestykke med innetemperatur på 22 grader, gjennomsnittlig utetemperatur på 4 grader gjennom året og en snittpris på 4 kroner per kWh, vil etterisolering av en slik bolig ha en energibesparelse på over 26 000 kroner i året.

– I tillegg til en besparelse på over 6 500 kWh i året, blir inneklimaet bedre. Bomiljøet er også et bærekraftmål, forklarer Langvannskåsa.

Borettslaget Kollen på Gulset er i gang med oppgradering av fasaden, og prosjektet er delvis beregnet i den nye bærekraftmodellen. – Ofte skiftes vinduene når fasaden rehabiliteres. Men her var vinduene så gode at det var mest hensiktsmessig å «bruke opp» gjenværende livsverdi før de byttes. Det er også et eksempel på en bærekraftvurdering. Vi vurderer hele bildet når vi gir råd til borettslagene.

– Bærekraftmål betyr at vi må tenke bredt. Et eksempel er å velge materialer med lange vedlikeholds-intervaller. Det kan være fasadekledning som krever lite vedlikehold og har lang levetid. Kledning med spesielt lang levetid og sementbaserte plater er et alternativ. Det blir brukt på høyblokkene på Klyve, der vi nå bytter ut de gamle tre-fasadene. Her blir det også lagt på et lag med isolasjon.

Bærekraftanalysen starter med en spørreundersøkelse. Hver enkelt beboer svarer på en rekke spørsmål knyttet til ulike bærekraftmål. Spørsmålene omfatter alt fra økonomi og energi til trivsel. Styret i borettslaget får de samme spørsmålene, og SBBLs rådgiver lager en egen bærekraftrapport.

– Til slutt kombinerer vi resultatene og kommer med analyse av situasjonen i borettslaget og forslag til tiltak, forklarer Langvannskåsa. Disse undersøkelsene forteller hva beboerne virkelig mener, og er et godt styringsverktøy for styret.

– Er energi et hovedinnslag i bærekraftanalysen?

– Både og. Energiforbruk er viktig, og undersøkelsen gir harde data. Men en slik analyse omfatter også trivsel og miljø.

SBBL var med på å utvikle bærekraftregnskaps-programmet som NBBL bruker. Fagfolk fra hele landet ga innspill til spørsmålene som skulle være sentrale i undersøkelsene, anbefalte tiltak og kom med forslag til hvordan programmet skulle bygges opp.

– Vår deltakelse gikk på at jeg kjørte en test i et borettslag i Skien med beboerundersøkelser og styreundersøkelser. Det ble også laget en rådgiver-rapport, forteller Langvannskåsa, som er fornøyd med å delta i slike pionerprosjekter.