ENØK-pros­jekt i 12 boligselskap:

Har spart 2 000 megawatt med strøm

Energioptimalisering er en samfunnsdugnad. Energien som spares etter at byggene er oppgradert, kan benyttes andre steder, f.eks. til industriformål. I tillegg frigjøres overføringskapasitet i nettet. – Dette er bærekraftig på alle mulige måter. I tillegg er det økonomisk gunstig for beboerne i borettslag, sier leder nybygg og tekniske tjenester i SBBL Sven Yngve Larsen. 

Han har satt opp noen regnestykker som viser hva enøk-tiltak betyr for et drøyt ti-talls borettslag i Skien. Målet med regneøvelsen var å finne ut av hvor mye energi som borettslagene faktisk har spart på det å gjennomføre tiltak, og å se hva dette betyr i årene framover. Tallene er svært hyggelige

– Vi har gått gjennom de 12 prosjektene våre med samme regnestykke. Da begynner tallene å bli spennende. I prosjektene vi har gjennomført eller igangsatt i løpet av to år, blir det spart inn mer enn 2 000 megawatt med strøm. Med en strømpris på 1,50 kr, som er forsiktig anslag, vil prosjektene bidra med en innsparing på 3,1 millioner kroner hvert år framover.

– Vi har satt opp beregninger basert på u-verdier. Da sammenligner vi vegger, vinduer og tak fra 60-tallet med kvaliteten etter utbedring.

– Dette blir litt teknisk, sier Larsen før han forklarer: –En vegg bygget på 60-tallet hadde gjerne en isolasjonsevne på 0,36 watt per kvm vegg per gradsforskjell ute/inne. Etter tilleggs-isolering er tilsvarende tall 0,23 watt per m² vegg. Besparelsen er på 0,13 watt per m² per gradsforskjell.

Bygningsingeniøren tar utgangspunkt i at gjennomsnittlig innetemperatur er 22 grader, og en gjennomsnittlig utetemperatur på 4 grader. Borettslaget i dette regnestykket har en samlet veggflate på 2 750 m². Med en snittpris på strøm 1,50 kr så sparer borettslaget 231 kroner per dag, per uke blir det 1621 kroner. Hvert år sparer borettslaget omtrent 84.000 kr, som fordeles på 60 boenheter. 

Det er et tall som tar utgangspunkt i klimaet i Grenland. Enøk vil gi gode resultater i alle borettslag over hele landet, men regnestykkene vil variere utfra lokale klimaforhold. 

Men Larsen er minst like opptatt av miljøaspektet som av de økonomiske gevinstene. – I løpet av bare to år har vi frigjort strømforbruket tilsvarende 103 eneboliger. Det som kommer Norge og verden til gode, er en reduksjon på 35 000 kilo CO₂ hvert år framover. 

– Når vi snakker om tiltak, er det ikke bare penger, det er bærekraft og miljø. Vi er med i den store dugnaden for å redusere CO₂-utslipp til atmosfæren. Det er en dugnad som blir gjort av borettslagene som velger å tilleggsisolere. Denne typen tiltak er nødvendig for at Norge skal klare sitt utslippsmål, og enøk er et viktig tiltak for reduksjon av CO₂-utslipp.

Larsen er opptatt av at enøktiltaket må gjøres når byggene likevel skal rehabiliteres. Da er merkostnadene relativt lave. 

– Veldig mange borettslag i Norge er fra 60- og 70-tallet. Ytterkledningen har nådd sin tekniske levealder, så den må byttes. Da koster det lite ekstra å lekte ut og etterisolerer med 5 eller helst 10 cm. Ny vindtetting og kledning må en ha uansett, så derfor er det så gunstig å gjennomføre et slikt enøktiltak. 

Felleskostnaden vil øke på grunn av vedlikeholdet borettslaget må gjennomføre. Men den kostnaden kan reduseres om en også gjennomfører enøktiltak. Det er rett og slett lønnsomt å etterisolere når en først har revet av kledningen. En sparer mer i strømkostnader enn det tilleggsisolasjonen koster, forklarer Larsen. Denne betraktningen er relevant for boliger bygget fra 50-tallet og fram til 1987 da det kom forskrifter om bedre isolasjon.

Etterisolering, utskifting av vinduer og tiltak for tetting er de mest vanlige enøktiltakene. Disse kalles ofte passive tiltak. Aktive enøktiltak kan være installasjon av varmepumpe, ventilasjon med varmegjenvinning og utskifting til nye og bedre varmtvannsberedere. 

– I tillegg til at enøk er godt for lommeboka og bra for miljøet, gir det også mye bedre inneklima. Boligene blir rett og slett mye bedre å bo i, oppsummerer Sven Yngve Larsen.