Stor økn­ing:

Medlemmene strømmer til boligbyggelagene

Norske boligbyggelags landsforbund samler årlig inn statistikk fra Norges 39 boligbyggelag. Statistikken viser at boligbyggelagene i Norge stadig får flere medlemmer. De ti siste årene har boligbyggelagenes medlemsmasse vokst 3,5 prosent hvert år i gjennomsnitt, om lag fire ganger mer enn befolkningsveksten.

Både små og store boligbyggelag vokser, i ulike deler av landet. Obos er i en særstilling. Med sine 580 000 medlemmer er de klart størst. Samtidig er de blant boligbyggelagene som har hatt sterkest medlemsvekst de siste årene. Hovedbildet er likevel at medlemsøkningen er bredt basert. Siden 2013 har 34 av 39 boligbyggelag lagt på seg mer enn den nasjonale folketilveksten, målt i prosent.

Boligbyggelagene er samvirkeforetak, som i praksis betyr at de er eies av medlemmene. Deres viktigste formål er å skaffe boliger for medlemmene. De siste årene har boligbyggelagene stått for vel én sjettedel av boligbyggingen i Norge, enten gjennom egen igangsetting eller gjennom avtaler med andre utbyggere. I tillegg drifter og forvalter boligbyggelagene rundt halvparten av alle blokkleiligheter og småhus i landet. Boligbyggelagenes tilbud av ulike boligkjøpsmodeller, som leie-til-eie og deleie, er i stadig utvikling, og det er stor etterspørsel etter disse. 

For boligbyggelagene er selvsagt medlemsveksten gode nyheter.  Det er et uttrykk for tillit til merkevaren. Og det er et signal om at boligbyggelagene tilbyr tjenester og medlemsfordeler som er relevante og attraktive.

Hvorfor medlemsmassen vokser så mye, vet vi ikke sikkert. Trolig er medlemsfordelene av stor betydning. Forkjøpsretten er den viktigste medlemsfordelen boligbyggelagene tilbyr. Den innebærer at du kan kjøpe bolig til den prisen selgeren har akseptert, uten at du trenger å være med i en budrunde. Medlemmene gis anledning til å velge først i nye boligprosjekter som lanseres. Mange boligbyggelag tilbyr også en rekke medlemsfordeler i form av rabatter og andre tilbud. Er man flink å bruke disse, kan medlemsavgiften fort dekkes inn gjennom fordelene. 

Jeg holder en knapp på at mange som melder seg inn, gjør det fordi de vil sikre seg selv eller andre i familien ansiennitet, slik at de kan bruke forkjøpsretten den dagen de trenger et nytt sted å bo. Jeg tror den økende interessen har sammenheng med at inngangsbilletten til boligmarkedet er blitt dyrere.

Problemet begynner etter hvert å bli velkjent. Siden midten av 1990-tallet har boligprisene vokst mer enn folks inntekter. Mens du ved årtusenskiftet måtte ut med drøyt 2,5 årslønner for en 50 kvadratmeter blokkleilighet, måtte du betale 4,5 årslønner i fjor. I et forsøk på å begrense boligpris- og gjeldsvekst strammet myndighetene inn på bankenes utlånsregulering i 2017. Utlånsforskriften har trolig bidratt til å dempe boligprisveksten noe, men den har samtidig gjort det vanskeligere for førstegangskjøpere. Kravet til 15 prosent egenkapital er en særlig bøyg for mange. 

En typisk singel førstegangskjøper kunne i fjor kjøpe 14 prosent av de omsatte boligene i Norge. Andelen har falt fra 40 prosent i 2010. Vanskeligst er det å etablere seg på Østlandet og rundt de store byene i hele landet. I Oslo og flere omkringliggende kommuner kan boligmarkedet best beskrives som et nåløye. Det er store regionale variasjoner, men tendensen er likeartet: Det har blitt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet.

Boligforsyningen er løsningen og problemet. Etterspørselen etter å bo har mange steder i landet økt mer enn boligbyggingen. Når etterspørselen øker mer enn boligtilbudet, øker prisene. De to siste årene har utviklingen gått gal vei. Renteøkninger og dyrtid har bidratt til sviktende nyboligsalg og sterkt fallende boligbygging. Samtidig er befolkningsveksten høy. Ubalansen bygger seg opp. 

Myndighetene strever med å finne løsninger. Det ser ikke umiddelbart lyst ut. Boligbygging er som et tankskip, det tar tid å rulle i gang. I et markedsstyrt boligmarked er myndighetenes verktøykasse begrenset. Boligbyggelagenes store medlemsmasse gjør dem likevel godt posisjonert til å være med på å løse dagens utfordringer. Mens politikere og fagmiljø søker å finne løsninger, er et medlemskap i et boligbyggelag noe hver enkelt kan gjøre. For å sikre ansiennitet til seg selv og sine barn. Det kan hjelpe litt.