Fra hus til leilighet

Stortrives på mindre plass

Det forteller Rolf Svenungsen, som får støtte av kona Marie. Ekteparet flyttet fra enebolig til leilighet på Vestsiden for 6 år siden.

– Da flyttet vi fra en enebolig i Langgata rett nedi her, sier Rolf. – Der hadde vi stor hage, svær garasje og minst 150 kvadratmeter boflate. Det var mye som måtte holdes vedlike. Vi hadde et eller annet oppussingsprosjekt gående hele tiden.

– Det betyr at dere ikke flyttet så langt?

– Nei, for vi trives så godt her på Vestsiden, svarer Marie kjapt. – Her er det kort vei til butikker, og det vil vi ikke gå glipp av.

– Da jentene flyttet ut, var det godt å få noe mindre. Døtrene våre bor med sine familier i området, så vi hadde ikke behov for stor plass til overnatting. Vi har en liten og veldig lettstelt leilighet, og dermed har vi mye fritid, forteller pensjonistene.

Fritiden bruker ekteparet på hytta i Nissedal. Den ble kjøpt i forbindelse med at huset ble solgt. Og så går det mye tid til å følge opp barnebarn.

Svenungsens bor i en solrik leilighet i første etasje. Her er det ikke spesielt mye oppbevaringsplass, omtrent som i de fleste leiligheter.

– Hva gjorde dere da dere flyttet fra eneboligen til leiligheten?

– Det var et sjokk, sier Rolf. – Vi hadde loft og kjeller fullt med alt som var kjekt å ha. Det resulterte i at jeg kjørt 19 turer med en liten henger til Pasadalen for å kaste. Og så hadde vi tre turer til Skrot-Tor. Han tok unna noen ting som var brukende, men som vi ikke hadde plass til. Og noe gikk til Fretex.

Redskap og utstyr til vedlikehold av hage og uteområder fikk ungene. Der var de heldige, for vi hadde en svær snøfreser som en av jentene fikk.

– Vi tok med oss de gamle møblene, skyter Marie inn. – Jeg er så glad i de gamle eikemøblene, så det var viktig for meg å ha med dem over i ny bolig. Og så tok vi vare på mye av det vi hadde fått som gaver. Det var ting som hadde stor verdi for oss, og som det var viktig å ha.

– Var det en tung prosess å rydde seg ut av huset?
– Nei, svarer Rolf, og trekker litt på svaret.
– Tungt og tungt, det ble i alle fall fryktelig mange turer på fyllinga, men det var mest skrot, da.

– Har dere noen gang savnet noe av det som ble kastet eller gitt bort?

– Ikke noen spesielle ting, svarer Marie.

– Det jeg kan savne, er hagen. Jeg elsker hagearbeid, men heldigvis har barna våre hager, så jeg er hos dem og hjelper til. Og så har vi hytta der vi kan plante litt.

– Hun får da plantet noe, skyter Rolf inn.

– Marie er i dugnadskomiteen i borettslaget og planter som bare det. Selv er Rolf styreleder
på fjerde året, men skal ha en pause fra styrearbeidet etter årsmøtet. Ekteparet løser lagringsbehovet med en bod i leiligheten og en i kjelleren.

– Det går akkurat, sier Rolf, men det krever at vi tenker oss om når vi handler. Hvis vi kjøper noe nytt, må vi hive noe annet. Vi samler ikke på det gamle, for det har vi ikke plass til. Men det har gått greit det altså. Vi innretter oss etter den plassen vi har, og det har aldri vært noe problem.
– Jeg synes alle skulle vurdere en blokkleilighet. Da slipper du alt vedlikeholdsarbeidet og kan bruke tiden på andre ting. Men jeg savner altså hagestell, sier Marie.