Egenberedskap:

Snakk med naboen!

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lansert begrepet «beredskapsvenn». Folk har ulike forutsetninger for å handtere en krise. Derfor er det viktig å alliere seg med noen en kan få hjelp fra, og tenke gjennom hvem en selv kan hjelpe.

– Alle har noe å bidra med. Det kan være at du har ekstra mye vann på lager og kan dele med andre, eller kanskje du kan hjelpe en nabo med å forstå hva informasjonen fra myndighetene betyr, sier Kamfjord. 

– Egenberedskap handler om å kunne ta vare på seg selv og de nærmeste om det skjer en krise. En krise kan være hendelser som gjør at du mister tilgang på viktige varer og tjenester du er avhengig av. Et godt eksempel er om strømmen forsvinner. 

– Hva skjer om du får et langvarig strømbrudd? Det er slike spørsmål vi ber folk tenke gjennom, forklarer Kamfjord. – Hva gjør du om du mister lys, varme og etter hvert kanskje drikkevannet? Hva om muligheten til å bruke toalettet forsvinner? Mobiltelefonen får du ikke brukt, og betalingstjenestene blir utilgjengelig. 

Sannsynligheten for langvarige strømbrudd er ikke stor, men konsekvensene blir veldig store om det skulle skje. Derfor bør alle være forberedt på slike eventualiteter.

– Så hva bør folk gjøre for å være godt forberedt om en krise skulle oppstå?

– Det korte svaret er å gå inn på www.sikkerhverdag.no og lese tipsene som ligger der, sier Kamfjord. 

DSB anbefaler at folk prater sammen og tenker gjennom hva de bør gjøre i en eventuell krise. – Ta en diskusjon i husstanden om hva dere vil gjøre om drikkevannet eller strømmen forsvinner. Hvordan skal familien få tak i hverandre? Har vi nok mat? Hvordan kan vi tilberede maten? Dette er eksempler på scenarier alle bør tenke gjennom, forklarer Kamfjord. 

Vi har en rekke helt grunnleggende behov. Drikkevann er livsnødvendig. I høst- og vinterhalvåret er det helt nødvendig å ha tilgang til lys og varme. Mat trenger vi alltid, og det er viktig å tenke gjennom hva en gjør for å ha tilgang til livsnødvendige medisiner og utstyr. 

– Hygiene er ikke mindre viktig i en krisesituasjon. Det gjelder å passe på å ikke bli syk, påpeker Kamfjord. – I tillegg er det avgjørende å ha tilgang til informasjon for å kunne ta de lure valgene.

Datanettet er kanskje satt ut av spill, og da er det en DAB-radio med ekstra batterier som gjelder. Det er også helt avgjørende å vite hvor informasjonen kommer fra. I praksis bør man lytte til myndigheter eller redaktørstyrte medier.

– Hva kan et borettslag eller sameie gjøre for å styrke beredskapen?

 – Det er mer krevende å ha et beredskapslager i en liten leilighet enn det er i en stor enebolig med garasje. Men styrken i et borettslag kan være fellesskapet med naboer rundt deg på alle kanter. Det er et godt utgangspunkt for å hjelpe hverandre. 

Styret har ikke noe formelt eller lovpålagt ansvar for beredskapen. 

– Vi anbefaler likevel styrene å informere beboerne om dette og å oppfordre til å ha beredskapslagre i egen leilighet eller bodareal. Styret bør også vurdere om det er fornuftig å ha noe felles egenberedskap for alle beboerne, for eksempel drikkevann. DSB har laget en veileder for borettslag som ligger på www.dsb.no.

– I kriser vet vi at de som er ensomme, blir mer ensomme. Styrene kan oppfordre beboerne til å følge litt med på naboen. Banke på døra og spørre: Går det bra med deg? Er det noe jeg kan hjelpe med? Eller kanskje spørre om hjelp tilbake.