Egen­bered­skap i borettslag og sameier:

Er du og naboen beredt?

Myndighetene anbefaler at hver enkelt av oss er forberedt på å klare seg selv uten strøm, tilførsel av mat, vann etc. i minst én uke ved en krise. Dette er fordi nødetatene og kommunen vil ha begrenset kapasitet og må prioritere dem som er mest sårbare.

Strømbrudd, avbrudd i vannforsyningen eller ekstreme værforhold kan påvirke hverdagen vår. Selv i bynære strøk, hvor infrastruk­turen ofte er god, kan kriser ramme plutselig. Derfor er det viktig å tenke gjennom hvordan man kan klare seg uten strøm, varme og vann – også i en leilighet.

Vi samlet styrelederne Kurt Aure fra Elvegata 9 Borettslag, Turid Steinshamn fra Østbø Borettslag og Aril Oterhals fra Hatlelia Borettslag i møterommet hos MOBO. Sammen med Evy Strømme i MOBO skulle de diskutere beredskap i borettslagene.

Disse tre borettslagene representerer 266 leilig­heter: 32 leiligheter i Elvegata, 27 i Østbø og 207 i Hatlelia Borettslag. I alle borettslag tilknyttet MOBO vil det være forskjeller som f. eks. om de har vaktmester eller ikke, antall etasjer, heis, antall leiligheter, størrelse på leiligheten ift. antall beboere, alder og funksjonsevne på beboerne. Slike faktorer vil også påvirke behovet for felles tiltak.

– Det er lurt å tenke fellesskap når vi bor i borettslag. Spesielt vannlager er en utfordring om noe skulle skje, f. eks. forgiftning av vannet eller noe annet. Kanskje er det mest naturlig i blokkleiligheter å tenke på å ha noe felles, men at det er lurt om alle har en plan, foreslår Evy Strømme i MOBO.

Praten går lett rundt møtebordet, og temaet beredskap engasjerer. Styrelederne tror det er stor forskjell på hvor forberedt folk er, men at det generelt har blitt mer oppmerksomhet på beredskap.

– Etter pandemien, Ukrainakrigen og alle uroligheter i verden har folk blitt mer og mer observant og flere har skaffet seg beredskaps lager selv, mener Aril.

– Det blir mer og mer virkelig for oss at kriser kan ramme når vi ser uro i verden, og vi vet at ting kan skje fort. Jeg har inntrykk av at enkelte beboere har et lager, men ikke alle, sier Turid.

– Dette er en begynnelse der vi begynner å diskutere disse viktige temaene. Målet må være at det i hvert borettslag er en klar fordeling mellom hva borettslaget skal gjøre og hver enkelt skal gjøre, mener Kurt.

Verken Elvegata, Østbø eller Hatlelia Borettslag har vedovner i leilighetene, men oppvarming er ikke den store bekymringen hos forsamlingen ettersom folk kan kle på seg ekstra klær. Det viktigste er at man ikke går tom for vann, siden det brukes både til mat, drikke, hygiene og for å skylle etter toalettene.

– Jeg har fire 20-liters kanner med vann på verandaen. Det tar selvsagt litt plass, men jeg vil heller ha vann på verandaen enn å ikke ha det. Vi har tre soverom og bor to personer i leiligheten, så vi har plass til å lagre inne også om nødvendig, sier Aril.

– Hos oss kan det være mulig å ha et ekstra vannlager i boder i garasjen, mener Turid.

– Vi vil helt klart ha et lager med ekstra vann tilgjengelig, og har store gangarealer som kan brukes. I vårt borettslag er det mange eldre som vil trenge hjelp, og vi vil jobbe fram planer for hvordan vi skal håndtere ulike scenario, forteller Kurt.

Ett av de nye beredskapsrådene er det med nabohjelp: Hvis noen har spesielle behov under en krise, kan naboer hjelpe hverandre med oppvarming, mat eller transport.

– Hos oss i Hatlelia har vi nå begynt å samle inn informasjon fra beboerne. Vi holder på å lage oss en beboeroversikt over hvem og hvor mange som bor i de ulike leilighetene, og hvem som vil trenge assistanse ved strømbrudd. Siden vi er så mange leiligheter, vil dette være helt nødvendig for å lage gode planer, sier Aril.

Alle styrelederne kommer til å løfte temaet på de kommende beboermøter, og håper å kunne lage en plan for beredskap i sitt borettslag: Se hva vi kan gjøre felles, men minne på hver enkelt om hva hver enkelt må ha selv. Målet er å være godt forberedt.