Vi er en stor kraft!

I 2021 var det 75 år siden de fleste boligbyggelagene i Norge ble stiftet. Ved etableringen i 1946 var andre verdenskrig akkurat over, og boligbyggelagene ble viktig for å skaffe boliger til folk. Direktør i Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) Bård Folke Fredriksen, mener boligbyggelagene har spilt en viktig rolle i det norske samfunnet, og gjør det fremdeles.

– Et område som Norge er veldig unikt på, er at de aller fleste eier sin egen bolig. Vi har også en utrolig godt vedlikeholdt boligmasse i verdenssammenheng. Vi må erkjenne at boligbyggelagene historisk har vært helt avgjørende her. Vi har bygd boliger for egne medlemmer, og det har gjort at mange – som ikke ville gjort det i andre land – eier sin egen bolig. En faktor ved boligbyggelagenes egenart, er at vi blir der og tilbyr profesjonelle forvaltningstjenester også etter at bygget er ferdig, forteller Bård Folke Fredriksen i NBBL.

Han mener at det at de fleste eier sin egen bolig gir gode ringvirkninger.

– Kombinasjonen av at folk eier boligene sine og at vi har et system for profesjonell forvaltning, har bidratt til at vi har vedlikeholdte boliger og stabile bomiljø. Vi vet også at når mange eier sin egen bolig bidrar det til en jevnere fordeling av formuen enn i mange andre land, som f. eks Sverige og Danmark, der de har satset mer på utleie. Boligbyggelagene har hatt en sentral rolle med å få til dette, sier NBBL-direktøren.

I NBBLs jubileumsår ser han paralleller til boligsituasjonen i Norge i dag og i 1946.

– Perioden da de fleste boligbyggelagene var stiftet var en tid med betydelig bolignød. Noen hadde mistet hjemmene sine under krigen, og det var ikke bygd boliger i den perioden. Mange bodde trangt og dårlig, og det var nødvendig med et taktskifte i byggingen. I dag har vi ingen bolignød som i 1946, men boligbyggelagene har fortsatt en oppgave med å skaffe boliger til medlemmene. Skal vi dempe boligprisutviklingen er det behov for taktskifte i boligbyggingen, særlig i pressområdene i og rundt de store byene. Det er for få boliger i markedet i forhold til behovet, sier Folke Fredriksen.

For å få bygd flere boliger mener han at det må jobbes raskere og enklere.

– Dette krever mer av oss alle. Vi må samarbeide med myndighetene og sørge for at boligbyggingen øker. Da kan vi stagge boligprisveksten som er en trussel for eierlinjen i noen av pressområdene. Saksbehandlingstiden er med på å skape ubalanse, og Staten bør bidra med å forenkle lover og regelverk. Kommunene må planlegge og regulere områder for boligbygging, og ikke minst godkjenne flere tomter raskere, sier Folke Fredriksen og legger til at gjennomsnittlig tid på utarbeidelse av en reguleringsplan i Norge er to år.

– Mange kommuner trekker snittet opp, og bruker fire til seks år. De som bruker lang tid bør komme ned på gjennomsnittet. Selv om det selvsagt er store lokale forskjeller, er jeg helt sikker på at det er mulig å lære noe av de som jobber raskere, sier NBBL-direktøren.

Han har eksempler på at det går an å lykkes bare man bestemmer seg.

– Vi i NBBL har undersøkt hva en typisk førstegangskjøper kan skaffe seg av bolig, og i nesten alle de store byene er det færre boliger for førstegangskjøpere nå enn tidligere. Unntaket er Kristiansand som har bygd flest boliger ift. befolkningsutviklingen. I motsetning til i alle andre større byer har førstegangskjøperen i Kristiansand råd til flere boliger nå enn for fem år siden. Det viser at politikk virker. Når en kommune bestemmer seg for å sette boligbygging i et annet gir, kan de klare det ved å regulere flere boligområder, mener Folke Fredriksen.

Medlemstallet i norske boligbyggelag er doblet på 20 år, boliger til forvaltning er doblet i samme periode, og boligbyggelagene er i sum Norges største boligbygger.

Framover mener Folke Fredriksen det handler om å dyrke den egenarten som gjør boligbyggelagene annerledes enn andre boligbyggere – det som har vært en suksess.

– Vi er medlemseid, og overskuddet går tilbake til formålet som f. eks er nye boligprosjekter. Vi er også pådriver for å utvikle andre veier til egen bolig, som Leie til eie, Bostart og Deleie. Det er bedre med ett ben innenfor enn begge beina utenfor boligmarkedet. Med slike løsninger kan de som mangler egenkapital fremdeles bli eier etter en leieperiode på 3-5 år. Vi trenger et tilpasset lovverk slik at vi kan skalere opp dette tilbudet, og her jobber vi i NBBL opp mot myndighetene.

I dagens samfunn er bærekraft blitt mer og mer viktig folk. Folke Fredriksen mener boligbyggelagene har drevet bærekraftig lenge før ordet var moderne.

– Det at 80-90 % eier sin egen bolig er i seg selv sosial bærekraft. Økonomisk bærekraft er når vi gjør folk i stand til å kjøpe egen bolig og ta vare på den. Vi har også med oss den miljømessige delen av bærekraftsbegrepet siden vi hele tiden har tenkt i så lange linjer, og med stort fokus på vedlikehold.

Miljømessig bærekraft er et stort interessepolitisk felt, og NBBL jobber i dag mot regjeringen, Stortinget og Enova, slik at ordningene som tilbys også treffer borettslag og sameier rundt omkring i landet.

– Det er boligeiere som finansierer opp Enova, og tradisjonelt har borettslag og sameier fått lite igjen. Vi ønsker å bli egen målgruppe, og jobber hardt for det. Skal vi løfte opp boligmassen til å bli grønne bygg, kommer det til å kreve store investeringer av de som eier boligene. Bare 1 % av boligmassen bygges hvert år. Det betyr at det vil ta 100 år å bytte ut alt! Nettopp derfor er oppgradering og vedlikehold av den eksisterende boligmassen kjempeviktig, og kan gi miljøet en enorm positiv boost. Det at så mange i Norge eier sin egen bolig er en stor kraft, og den bør myndighetene se seg tjent med å utnytte, avslutter NBBL-direktøren.