Aren­dal BBL jubil­erte i 2021:

Sprek 60-åring

Forslaget om å stifte et boligbyggelag i Arendal kom allerede i 1949. I løpet av året ble det fra kommunens Boligråd utarbeidet et forslag som ble oversendt formannskapet. Forslaget var utarbeidet etter en innstilling fra bygningssjef Cleve, og det ble vedtatt i oktober 1949. Vedtaket innebar at det ble gitt myndighet til Boligrådet å gjøre disposisjoner for kooperativ boligbygging, tegne andeler i et nyopprettet Arendal Boligbyggelag samt å sette av 10 tomter på Håveheia til et prosjekt i regi av datterselskap av Arendal boligbyggelag.

Av saksdokumentene fremgår at hensikten med et slikt boligbyggelag var: ”ønske om å få en bedre teknisk og økonomisk behandling, kontroll og gjennomførelse av byggeprosjektene, samt det økonomiske moment for kommunen å komme i gang med bygging av flermannsboliger.”

Men fra Boligrådet var det en viss skepsis til dannelse av boligbyggelag, som Cleve skriver i dokumentet: ” Etter min mening har et boligbyggelag størst berettigelse der hvor forholdene ligger til rett for større komplekser og rekkehus. Det er ikke tilfelle her i byen, jeg tror et boligbyggelag må regne med adskillig treghet fra de byggendes side. Befolkningen her er nå engang slik innstillet at de vil ha sitt eget hus og ordne med dette selv. Å gå sammen i et lag tror jeg – i hvert fall til å begynne med – vil virke fremmed og vekke motstand.”

12 år senere var dette mindre fremmed, og i september 1961 nedsatte kommunen en komité for opprettelse av et boligbyggelag. Bakgrunnen for komiteen var, ifølge avisen Tiden, en henvendelse fra Arendal arbeiderparti som gjennom sin bystyregruppe tok initiativ til å danne et boligbyggelag. Komiteen besto av Mark Aagaard, Johs. Irgens og Haakon Fjalstad.

12. desember 1961 var det innkalt til konstituerende generalforsamling i Arendal boligbyggelag. Sekretær Skogseth fra Norske boligbyggelags landsforening var til stede og orienterte om saken. Ca. 60 møtte frem, og 30 meldte sin interesse til å være med. Det ble behørig stemt over styre, medlemmer til representantskap og vedtekter. Olaf Bråthen ble valgt til lagets første formann. Arbeidsdagen til Arendals eget boligbyggelag kunne begynne. Ellers besto det første styret av Gerd Bjerknes, Mark Aagaard og Haakon Fjalstad. Siden ble Ole Solli valgt som kommunens representant i styret. I 1964 avløste Solli Bråthen som leder, Erik Skindlo ble valgt som ny for Fjalstad, som gikk ut av styret og fortsatte som forretningsfører.

I 1964 ble Arendal Boligbyggelags første prosjekt, det første byggetrinnet på Barbugård ferdigstilt. Deretter kom oppstart av de andre byggetrinnene på Barbugård.

Arendal BBL har vært en viktig samfunnsaktør siden starten, og ønsker også å være det fremover. Per Selås har vært daglig leder i boligbyggelaget siden 2000. Han mener det er viktig å være attraktiv for alle målgrupper, og spesielt se på behovene for unge etablere. Arendal må gjøre tiltak for å bli mer attraktive for unge i bo-, leve- og arbeidsmarkedet.

– Undersøkelser viser at Arendal har god tilgang til boliger også for unge, og det er positivt. Men etter vår mening er det viktig å fremskaffe mer attraktive boliger og boområder for unge familier og førstegangsetablerere fremover, slik at de faktisk slår seg ned her, sier Selås.

– Hva slags bolig ønsker denne kjøpergruppen seg?

– Vårt inntrykk er at unge ønsker seg nye boliger fremfor å pusse opp gamle. Det må være områder med god tilgang til barnehage og skole. I tillegg til leiligheter er det behov for gode tomter, eneboliger eller rekkehus med plen. Gode eksempler på attraktive boliger for unge, er prosjektene på Engene på Nedenes, Nidelvåsen ved Bjorbekk og Påskedagsheia på Nedenes, sier Selås.